Grimestad`s historie

Grimestad Båtforening

Den 26. november 1963 møttes 8 menn for å undersøke om det var interesse for å danne en båtforening. Her ble det bestemt å innkalle til et konstituerende møte. Et slikt møte, Konstitueringsmøte, ble holdt 26. januar 1964 og hvor det møtte 24 personer. Møteleder spurte om alle var enige om å starte en båtforening, 3 grunneiere var imot. Disse mente at en ikke kunne stifte foreningen før en hadde grunnforholdene i orden.

16. april ble det holdt et møte med de 7 opprinnelige grunneierne.. På dette møtet orienterte formann F. Bugge Hansen om båtforeningens formål og hensikter med møtet. På spørsmål om hvordan de 7 opprinnelige grunneierne stilte seg til utbyggingen svarte alle unntatt Martha L. Nilsen og Frk. Johansen positivt. Det utspant seg et orskifte om rettigheter på plassen.

21. mai 1964 var det styremøtet Her siteres hva som står i protokollen.

”Styremøte 21. mai 1964 Hos F. Bugge Hansen.  Innbudt til møtet O.sakf. Tveitan og hele styret pluss Zeiner tilstede.  O.sakf. Tveitan redegjorde for hele saken om opplagsplassen fra den første tid og frem til i dag, og mente at alle oppsittere utgått fra de 7 opprinnelig grunneiere hadde bruksrett på området. Det står jo tydelig i dokumentene fra utskiftningen fra 1916 at plassen er utlagt til fellers opplagsplass for Grimestad. Han mente også at intet mindretall kunne stanse utbyggingen av plassen, og sammenlignet med slike tvister andre steder. Vår sak var helt opplagt mente han, og var villig til å føre en eventuell rettsak for oss. I første rekke måtte de 2 motparter : Fru Martha L. Nilsen og Fr. Johansen innstevnes til forliksrådet. Dette ble vi enige om å gjøre snarest mulig.” sitat slutt.

For å forstå noe av bakgrunnen med de syv grunneierne refereres derfor følgende som Advokat A. Tveitan skriver 11/3-1981:

”Eiendommen  Grimestad, gnr. 17, i Tjøme herred, hadde før 1915 ganske store utmarksstrekninger. Fra gnr. 17, var det i 1915 utskilt 7 bruk. Disse 7 brukene hadde sin egen innmark, mens alt som het utmark, lå i sameige. Innenfor dette sameiget hadde de 7 brukene teiger   hvor de hadde enerett til all hugst, mens beiteretten var felles. Det var imidlertid uklart om det bare var skogsbestanden som var delt tidligere, og for å få eiendomsforholdene og bruksforholdene klarlagt, ble det begjært utskiftning. Utskiftningsretten slo fast at all utmark under gnr. 17, Grimestad lå i sameige mellom følgende bruk: bnr. 1-2-8-11-12-17 og 18. og besluttet utskiftning. Ved utskiftningen ble all grunn i utmarken delt, slik at hvert bruk fra den tid utestridt har hatt sine særskilte teiger, med full eiendomsrett og derav følgende råderett. Største delen av utmarken ble tillagt gnr. 17, brnr,. 2. Utskiftningsretten trakk opp klarer delelinje, som ble avmerket og beskrevet.

I den tiden utmarken og strandområdene lå i sameige, hadde hver enkelt sameiger benyttet stranden hvor det passet best. Inne i bukten var det ført opp en brygge med båtanløp , og et større lagerhus som ble benyttet i fellesskap. Under utskiftningen måtte man løse Grimestadboernes fremtidige rett til stranden og deres sjøveis forbindelser. Et avsnitt av utskiftningen handler særskilt om dette, og lyder slik: 

Opplagsplassen

”Ved bryggen er av Karlsens part i Ramsås utlagt som felles opplagsplass for Grimestad, et landstykke begrenset således” (Her følger en beskrivelse av opplagsplassens grenser).  Så heter det videre ”Det således avgrensede stykke avbenyttes således som før har vært”.

Advokat Tveitan henviser så til domsprotokoll for Tønsberg herredsrett av 4. oktober 1953. Denne dom ble påanket til Agder lagmannsrett, som avsa dom den 1. juni 1955. Lagmannsretten stadfestet herredsrettens dom.” Sitat slutt

Så til Forliksrådsmøtet

Møtet i forliksrådet 3. juni 1964 endte med forlik. ”Partene ble enige om at utskiftningspapirene av 1915/1916 blir å tolke slik at bruksretten til brygge og opplagsplass tilhører den som til enhver tid har eiendom på Grimestad. Båtforeningen får fullmakt til å utbygge havneplassen på beste måte og etter sakkyndig bistand. Likeledes gir fru Martha Lindquist Nilsen tilsagn om at området mellom opplagsplassen og Gunnar Karlsens eiendom kan benyttes av båtforenigen efter innhentet tillatelse fra de som nu har båtfeste og bryggerett der. Forliket gjelder ikke eiendomsretten slik at fru Martha Lindquist Nilsen ikke fraskriver seg den eiendomsrett hun nu innehar. De syv grunneierne som nu har båtfeste eller bryggerett får gratis plass for en båt ved felles brygge for sin levetid.” sitat slutt. 

Medlemsmøte på Grimestad Pensjonat 18. juni 1964.

Her siteres følgende: ”Fra Martha Nilsen var det kommet en liste på i alt 11 stykker som har båtfeste og bryggerett på hennes strandstykke fra opplagsplassen til Karlsens eiendom. En blev enig om å snakke med disse for å høre om de vilde gi dette fra seg vederlagsfritt til fordel for felles brygge. Hvis noen av disse satte seg i mot dette, måtte denne delen av utbyggingen droppes”. Sitat slutt.

Sitat fra sakspapirene til Tjøme kommunestyre møte 25.02.1982 Rådmannen skriver følgende:

KJØP AV EIENDOMM AV GNR. 17 BNR. 2 GRIMESTAD

Eiendommen gjelder et område som i dag er disponert som båt og opplagsplass – kjent som Grimestad båthavn, og eies av fru Martha Lindquist Nilsen. Eiendommen er på ca. 2,5 da.

Jeg er kjent med at Grimestad Vel og Båtforening ønsker å overta dette, men av årsaker som jeg ikke skal komme inn på her er dette ikke gått i orden.  I midletid har kommunen for en tid tilbake fått henvendelse fra eieren om kommunen kan tenke seg å kjøpe området. Det ble derfor i 1979 holdt en skylddelingsforretning tinglyst 30.11.1979 og parsellen er utskilt fra gnr. 17, brnr. 2 og gitt bruksnummer 298. Med den tids bruk som hittil er utøvet av Grimestad Vel og Båtforening antar jeg det er lite praktisk at kommunen står som eier. For å respektere selgerens ønske og tilbud vil en allikevel foreslå at kommunen kjøper eiendommen, sikrer seg de rettigheter vi finner nødvendig for offentlig bruk og overdrar arealet til Vel og båtforeningen. Med rettigheter tenker jeg spesielt på rett til adkomst fra sjøsiden, rett til plassering av søppeldunker og om nødvendig kommunal parkering/opplagsplass.

Det opplyser at ingen har særrettigheter i opplagsplassen. Jeg går ut fra at Grimestad Vel og Båtforening kan bekrefte det, slik at kommunen ikke påtar seg ansvar for krav man ikke har det fulle oversikt over. Dette må undersøkes før eiendommen overdras fra kommunen. Eieren og Tjøme kommune er enig om en kjøpesum på kr. 10.000,-. Denne må sees i relasjon til de heftelser som hviler på eiendommen og som grunneieren antas å ha hatt fordel av i forbindelse med salg av andre parseller fra gnr. 17, bnr. 2.  Sitat slutt.

Kommunen overtok eiendommen 4/5-1982.Grimestad Vel og Båtforening overtar eiendommen 27/10-1982. Stemplet Tønsberg Byrett 10/5-1983.

I årsrapporten for Grimestad Vel og Båtforening 1983 heter det blant annet: Sitat ” Når det er sakt, er vel den største hendelsen at vi er blitt grunneiere av opplagsplassen. Selv om det har vært klart at eiendomsretten praktisk talt har betydd null i en tidligere sammenheng, så er det riktig. Grunnet den suverene bruksrett til all bruk med gnr. 17, men som brukere er situasjonen klart en annen- vi kan kort si det slik at alle med gnr. 17 praktisk talt har et helt privat anlegg med suveren bruksrett” Sitat slutt. 

GRIMESTAD

I følge bygdebok for Tjøme er Grimestad første gang nevnt ca. 1390. Den gang ble det skrevet Grimostadum/Grimastadum. Opp gjennom tiden skrives stedsnavnet på forskjellige måter: I 1528 – Grimestadt, 1565 – Krimested,  1600 – Grimstad,  1664 Grimmestad. Den gammelnorske formen ”Grimustaðir”, hvor Staðir, gaard, er sammensatt med Grima, enten kvinnenavn eller bekkenavn.

Videre siteres det fra Tjøme boken ” Skyld – Grimestad var fullgaard med 6 pund smør i skyld, stod uten ændring til 1838”. Sitat slutt.